Ikkje gå deg vill i grenseskogen
Grenselosen er din eigen lengsel
Vegen lyser mellom høge furer
lenger fremme ber det over grunnfjell
Ofte er terrenget bratt og ulendt
Kanskje finn du ei og anna kjelde
Kvil ibland på mjuke mosevidder
Grenselandet er vår felles eige
Saman skal vi flytte merkesteinar
Bere jord og så i same åker
Vi blir den vi er
mor, du er mjølk og honning
med åra
berre enda meir enn før
vi blir skarpare i kanten
eller rundare, mildare
noen blir som fiin gammal vin
andre minner mest om malurt
alt etter jorsmonn og temperatur
eventuelt tidlege frostskader
ein rest av den opphavelege uskyld
i skaparverket
sjølv nå
når alle daglege demningar er borte
fløymer dine kjelder utan grums
Legg ikkje ditt liv i mi hand
legg ein blom i mi hand
legg ein fugl i mi hand
legg di hand i mi hand
men tyng meg ikkje ned
Sjå treet i november
og veljelause greiner
ei skrift på usynlege vegger
å, vi må lære å stave
Så enkel kan avskil vere
Den morgonen
Og han skifta
Smertene
Om kvelden stod det to fatteslege plastposar
Utbrettet
Et radarøye
Hva ser øyet
Men hva med håpet
Kommet velberget gjennom
Nå venter jeg spent
Å, om det bare var eventyrets magiske tretall
Tre gåter må jeg løse
Men alle Gode Hjelpere fra eventyret
Hør, dere som bestemmer
Gjennom ild og vann har jeg gått
Ingen kan klare å tenke på Døden
Jeg har ingen bønn på leppene lenger
Etter mange telefoner
Men hvorfor så nøkternt, doktor
Hvorfor så sakelig, doktor
Hvorfor så dempet, doktor
Men jeg bare blir sittende
Brahms i Konserthuset
tonene trenger gjennom
Ordene virvler opp støv
Alt levende liv er forgjengelig
ja, en håndbredd, bare
Og når min time kommer
da er jeg rede
Men om jeg fikk velge min utgang
om min kjærleik er eit svar
min kjærleik er også eit rop
i motvind
ein tusenfryd i dag
ein tistel i morgon
og den lækjande urt
som veks av tårer
ein pjusket liten fugl
så stryk eg han vakker
og lærer han å flyge;
Kom tilbake når du vil
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman
med din kjærleik
legg ikkje ditt liv i mi hand
lev sjølv
ribba for alt
berre røter og sanning
lik utstrekte hender
utydelige i frostrøyk
fragment av eit urspråk
heilag, bodskapeleg
tyde desse gåtefulle teikn
i lyset av vårt liv
før det mørknar
når ingen veit at det er avskil:
da hjarta hans brått fikk signal
til oppbrot
var dette det siste ho sa
-Du får vere litt fin
når du skal inn på sjukehuset
og tok på seg søndagsdressen
knytte slipset
utan å skjelve på hendene
gjekk sjølv til sonen sin bil
så rank som ein ungdom
med sine åtti år
ville han ikkje ha snakk om
-Det går nok over, sa han
og det gjekk over
på soverommet:
ei velbrukt lommebok
ein tynnsliten gullring
ei klokke
som var stansa
berre søndagsdressen var like ny og fin
som en annen midtsidepike
aldeles urørlig
under et umenneskelig øye
ligger jeg her
puster inn holder pusten
puster ut
skyves inn skyves ut igjen
helautomatisk
som utforsker hjerte og nyrer
sveiper over
ransaker hele inventaret
fotograferer
hver millimeter av kroppen
ubarmhjertig
trenger det seg inn i de innerste
gemakker
ser det min frykt for hva som ennå
måtte finnes
skrekken for nye pinefulle kurer
usikkerheten
alle de uregjerlige nattetankene
en hjertebankende
spenning som farer elektrisk omkring
i årenettet
vil dette øyet oppdage håpet
som har spredt seg
lyseblåere enn noen kontrastvæske
metastaser
fra sjelen til alle vitale organer
mer resistent
enn noen ondartet motløshet
matt håp, mitt liv
den mørke tunnelen
blir jeg blendet av lyset
ser bare lys overalt
og lyset legger en kappe om hjertet
en helt eventyrlig
usårlighetskappe
- sjuårsstøvlene
får jeg på kjøpet
på reiseruten videre
med lykkelig utgang
etter siste prøvelse
Tre porter må jeg gjennom
to har jeg lagt bak meg
men den tredje, men den tredje
hva venter bak tredje port
er det Livet eller Døden
men jeg har ingen svar på den tredje
Den Store Gåten
har jeg
de står langs veien
med korger fulle av kjærlighet
og deler sin niste med meg
som var det brød og vin
jeg vil be om at Vennskap
blir opphøyd til et nytt sakrament
Kan noen forordne dette
gjennom lange ganger
over endeløse stepper og berg
Hva er det jeg skal innvies til
og vil jeg bestå den tredje prøven
bli ledet til lyse saler
inn i den niende innsikt
hele tiden,
Livet trenger seg på
med sitt veldige nærvær
fyller lungene med luft
og hendene med daglige småting
skjønnheten lister seg inn
i sansene, fra alle kanter
med ufattelig sprengkraft.
jeg sier bare Takk for mitt liv
og lange ventetimer
endelig en lege på tråden
jeg holder pusten
og teller til sju
før budskapet kommer
kort og godt:
- Vi fant ikke mer.
det er jo en LIVSDOM!
Jeg venter ingen hallingkast
og ingen halleluja
bare et lett anstendig snev
av begeistring i røsten
et lite gledshopp
av et tellerskritt
men nok til at ledningen
slår krøll på seg
av pur formidlingsiver
MITT apparat applauderer
og deiser i golvet
jeg danser allerede
sittende.
på denne min seiersdag
er det for mange av oss
er entusiasmen oppbrukt
kanskje den bare lever og blomstrer
i operasjonssaler møterom
røntgenavdelinger laboratorier
Hvis jeg var en dataskjerm
som oppviste gode
og gunstige tallverdier
ville jeg da
få et klapp på kinnet.
frykter du bivirkninger
ukontrollerte rykninger
i hjerteregionen
INSOMNIA FELIX
eller det som verre er:
en overstadig rus
på ingen sprøyter.
aldeles stille
når røret er lagt på
og mens gledestårene strømmer
ringer jeg himmelens nummer
og forteller den gode nyhet
til far og mor.
"Ein Deutsches Requiem" -
mitt altfor tapre hverdagspanser
river ned vernende vegger
rykker meg ut av min helterolle
rører ved alt som er sårbart nå:
Denn alles fleisch es ist wie Gras
jeg løftes ut over meg selv
og min egen uvisse skjebne
inn i den store sammenhengen
men støvet skinner
i evighetsfarger
tonene stiger
med ømhetens rene styrke
forløsende, lindrende, legende
Selig sind, die da Leid tragen
denn sie sollen getröstet werden -
alt har sin tid under solen
så kort en tid
derfor så skjørt
og så dyrebart
Meine Tage sind eine Handbreit vor dir -
er dagene mine
under evige stjerner
und ich davon muss -
mitt mål er fullt
jeg har sett skjønnheten
i det skapte
da ville jeg dø
av en overdose Brahms 
Tilbake til lyrikksida 
