Viksdalen ordbok av Hellebust Henning Hellebust Viksdalen Henning A. Hellebust i Viksdalen
Viksdalen ordbok av Hellebust Henning Hellebust Viksdalen Henning A. Hellebust i Viksdalen
v i k s d ø l s k
An unauthorized
vocabulary of (not always) current Viksdalish. The words and expressions are a collection of present dialect and slang. Others are no longer spoken - they are outdated due to changing technology, communication and reality. Some words are used only locally in small parts of Viksdalen, or varies from hood to hood, so there might be some disagreement on whether they are correct, wrong or totally unappropriate.
Ei uautorisert ordbok over (ikkje alltid) gjengs viksdølsk. Vel, viksdølsk - kva er vel det? Sidan Viksdalen ligg i Nynorskland, finst størsteparten av språket vårt blant dei 90.000 oppslagsorda i Nynorskordboka til Samlaget. Dessutan er Sunnfjord ein språkleg sett einsarta region. Banda mellom Viksdalen og bygdene rundt er sterke. Kommunikasjonen var og er omfattande og nødvendig. Viksdalen byr difor ikkje på noko unikt språk. Likevel så har det sitt genuine lynne. Ord har sine eigne referansar, meiningar og innhald. Enkelte ord og uttrykk finst også berre i Viksdalen, eller såvel grender og tun i bygda.
Språk er kjenslevart - ord er krevjande å tolke nøyaktig. Sendar, mottakar, situasjon og tid påverkar tydinga. Her er desse nyansane forsøkt kokt ned til eit konsentrat - ei forklaring. Kvart ord er vurdert ut frå ordbøker, samtalar og mi eiga språkkjensle. Korsedal og Urdal si ordbok "På hogg å' belegg", er også nytta. Likevel - dette er ikkje fasit, så eg set stor pris på tilbakemelding for at lista skal bli best mogeleg.
Premissane for at ord skal hamne i lista er at tilhøyre til Viksdalen eller deler av bygda kan etterprøvast. Så bør dei passe inn i minst ein kategori nedanfor: 1. At folk utanfor bygda ikkje brukar orda - dei er ekte Viksdalsord eller - uttrykk. 2. At orda i hovudsak berre er brukt i Sunnfjord. 3. At folk i sentrale bystrok, som Oslo eller Bergen, ikkje forstår orda. 4. At orda har spesiell relevans for bygdeliv, bygdekultur og landbruk, og dermed er mykje brukt i Viksdalen.
Halvgode språktips for besøkande:
Bruk palatalisering så mykje som mogeleg, gjerne fleire "nj" etter kvarandre der det er mogeleg:
Mannj-jenj va litt pjasj-jen då hannj for inj-nj-ja om.
Dra ut og legg på vokalane:
Daa æækkje maætare enn dai hiine, seeru
Dropp flest mogeleg konsonantar:
He u gjort da e ba de om? (Har du gjort det eg bad deg om?)
Småprat (ekvivalent til coctailparty eller Aschehoug sin sommarfest):
Naaai… da e no so, daaaa, då. Jauudå, so daa e no grett, daa, lemba pila de trillinga, då. Naaai… da e no so me ditta regnet, daaaa, då. Jauudå, so våronnja, daa e no grett, daa, då. Naaai… da e traktoren, no so, daaaa, då. Jauudå, sette potetene hin dagen, so daa e no grett, daa, då. Seeru.
Tolking av svar:
I Viksdalen og Indre Sunnfjord kan det vere vanskeleg å få noko konkret og endeleg ut av folk. Innflyttarar refererer stadig til at dei er akkurat like kloke etter lange og utgreiande svar. Her er hjelp på vegen:
Ja = Nja… me får no sjå på daaa, då.
Nei = Njaaa… me får no sjå på da, då.
Kanskje = Njaaa… me får no sjå på da, då.
Øving:
Lag nokre setningar med det språket du kan, og legg tjukt på med alle tipsa ovanfor.
Takk! Ditta e åt å verte ei svossa liste. Eg verte helt i ei ekse, so onoggja med ord og uttrykk so kjeme inn. Tusen takk, vyrde språkelskara. Uten dåkke, hadde da ikkje vorte mætare enn hjå hitt folkje. Hokks: ikkje vé piselesta - ta ei totle og send inn royse månge ord, uttrykk, forklaringar, tilbakemeldingar og ord-anekdoter. Her e plass te både skjemt og alvor.
Siste ord newest additions:
totlen: smårotete (lett senil) / alzheimer light
spotte i takje: (spytte i taket) gjere noko bortkasta - "eg konnje like godt spotta i takje, so å snakke vit i skalljen på dan slónen" / spit in the roof - do something in vain, it was a wasted thing to do.
jau, da va no etande: 1takk for maten 2 det var nydeleg godt / 1 tank you (after a meal) 2 it tasted great!
kvirve, å: tørke høy på bakken ved å snu det med rive / dry grass on the ground, by turning it
myssminnene (å få m.): besvime / pass out
vakkja' vèl nok?: det var vel ikkje bra nok for deg, nei / so it wasn't good enougth for you
bane, ei: skråstilt veg inn på løa (låven). Storebana til øvste etasje, lisjebana til andre høgda / a traverse to the upper (storeb.) and middle (lisjeb.) level of the barn.
fare åt: te seg, oppføre seg da går ikkje an å fare åt på dinnja måten / behave
laukjerv, eit: bunt med lauva kvist / bundle of leaves for fodder
håse, ei: variant av hes / kind of hay drying rack (hes)
varevott, ein: vare (norr ver) - dekkje og vott - usjølvstendig, viljelaus person. Ein som vimsar rundt og skuggar for (arbeids)lyset (brukt av bestefar til Kjell Tjønneland) / someone standing in the light
tel: botn, golv; hard, steinete grunn / floor, hard ground
torte: burde, kunne, finne råd for; eg torte vel sette i gong, sjølv om da e ofsele heise / ought to; should
gymbr, ei: (norr.) årsgamal hosau, ventar sitt første lam / sheep awaiting her first lamb
hæv: (norr hæfr) 1 Gild, gjev, framifrå. 2 Dugeleg, flink / great or able
Ellersend meg ord, uttrykk, tyding, bruk og ord-anekdoter. Takk! Og hjelp meg å tyde orda jymre, komstrig, abakele.
A
abakele: umake, skaffe ekstra arbeid, "ditta va en ubakele måte å gjere da på" / troublesome, odd
akkedere: diskutere / discuss
Alfa Laval: sjå De Laval
ambar: (gjennom lågtysk frå lat. krukkes) kakk, lite trekjerald omlag konstruert som ei tønne. Ofte dekor - spesielt utskjæringar på hank(ar) / traditional tablesized vessel
aligazomm, ein: nyttårsrakett / New Year fireworks that certainly wakes all the cows
attom rævinnje: bak ræva, "du ha vel slengt da attom rævinnje" (du har vel rota det vekk) / behind the ass, to drop something behind the ass, you lose something
avund: (norr: ofund - avunne) misunneleg _sykje: særs misunneleg / envious; very envious
B
bale, å: halde på med, streve / to do, strive
bane, ei: skråstilt veg inn på løa (låven). Storebana til øvste etasje, lisjebana til andre høgda / a traverse to the upper (storeb.) and middle (lisjeb.) level of the barn.
binje, eit: ein bolle / bowl, hutch
bolse, å: å lyge / to lie
bolsar, ein: ein storskrytar / boaster
bort i staur og veggje: så forbanna idiotisk gale / something really bad/idiotic
brynje: gje kyrne vatn / to give the cows water from a bucket
bræse seg, å: å vise seg, tøffe seg / to show off, to flex the upper body muscles, annoying teenagers do this
butel: (via lågtysk frå fr, opph. av lat. buttis 'tønne') flaske, kjerald. Viksdølsk? / bottle
bøle, eit: eit reir, eit (kvepse)bol / a nest D
dà: bruk "dà" i slutten av eit ord for å gje setningen vekt og mynde / to underline the importance of something you said, end the sentence with this word
daikiri: bær, heimebrent, og sukkerlake rista til ein drink / berries, moonshine, and syrup shaked to a drink
- dar: spørje- eller ordresuffiks "ma`te'dar?" er maten klar? "ma´te'dar!" no må vi få servering! "rake'dar!" no må du rake! "kikartn'dar!" send meg kikarten! / - there, subject + dar = an order or a question, like "food, there?" is the food ready? "butter there!" pass me the butter!
De Laval: Mjølkemaskinmerke marknadsført av Felleskjøpet. Vakumpumpene har ein kapasitet på ufattelege 2500 liter i minuttet. Pina deg til månge kjyre dei kan ha då / main milk-machine brand
dra seg: (liggje og d-) late seg / lay down of laziess
dros(p)e: svær og tung skapning (av hokjønn), livleg og drivande kvinne / a big and heavy female, a lively and active woman
drøse: småprate / chat
E
ekse: oppskjørta, eggja, oppglødd / very excited, bustling, flurried F
fanabest, eit: ei kyr / cow
fannjivalten: 1 fanden i vald (langt vekk), til helvete, "långt fannjivalten ut på bøna" . 2 generelt banneord "fannjivalten fêr å odda" / to hell with it
fikle, å: å tukle med / to handle something you're not supposed to
fivreld, eit: sommarfugl / butterfly
fjelge seg: vaske og pynte seg / make oneself pretty
fjong: trendy
flor, ein: fjøs / cowhouse
fòr: planterand i åker / row in vegetable field
Ford: blå traktor, utgått merke - fusjonert med New Holland. Den sentrale øvinga om kva traktor som er best, traktordebatt, krev meir retoriske evner enn fakta. / the blue tracorbrand, merged with New Holland. The discussion about which tractor is the better brand takes more skill in rethoric than facts
forve´l: heilt, fullt ut, retteleg. Mest brukt brukt nektande: "han vakkje forve´l fylt 13 før han for med traktoren", "ho ekkje forve´l voksen"; / totally, fully; used mostyly as a refusal - vakkje forve´l: not quite
forvi´ten: nyfiken / qurious
fødd bak ei hes: tapt bak ei vogn > ikkje blant dei skarpaste / born behind a hay-drying rack > not the smartest person around G
gogn : vev / loom, the machine which makes the web
gogn-gjenge: å veve, kanskje / web-crawling, surfing
godjja: Gud bevare meg (sjå kob-bevare-me) / oh my God! God bless med (ref.: kob-bevare-me)
grebbe: mat med seig konsistens, ihjelkokt og rota i hop til ei grebbe / porridge - made of something that is not supposed to be porridge, unappetizing
grisle, å: pusle med, ”ka du grisla med?”; ståke med, ”slutt no med dinna grislinga” / to potter (about)
gryle, å: skrike skjerande og langdrege - som grisen / squeal like a pig
græme, å: gremje, klage, "ka du græme deg itte?" - kva du klagar etter? (underforståttt: dette er ikkje noko å klage over) / complain, wail
grøteleg: trist / sad
gått, ei: dørstokk "ho sete i gåtta og ser ut på tunet" / doorcase
H
heise: veldig, voldsamt; da va heise / intense, severe
hes, ei: rekke av staur og streng til høytørking / hay-drying rack made by metal string and poles
heitafeita: blodkaker med feitt / blood cakes with lumps of fat
hin: 1 peikande pronomen - hin, hi, hitt, hine – den- dei- det andre. 2 tidsnemning: hin dagen, hi veka, hitt året / noun: the other(s)
hitt folkje: (alle) dei andre, ”ka trur du hitt folkje meina om å fare åt so tyle?” / (all) the others
holamot, eit: brystet / the chest
Holsa: ei bygd på hi sida av Rørvikfjellet der det heiter seg at intellektet ikkje er spesielt utvikla (lokal Svenskevits) / a village next to Viksdalen, where mythology says the intellect is not properly developed (like a local Polish joke)
hôn: søren, farien, "hônen òg, no vart eg for sein" / damn
honnjivalten: sjå fannjivalten / see fannjivalten
hòge itte: ha lyst på, attrå / desire
hom(b)le, å: ro bakover / to row backwards
horpedorre: ei (eldre) bister, sjuskete, svær kjæring (horpe kjem av samanskrumpa rot )/ a fat (old) hag, fat and ugly (old) woman
husmannssykje: kyr som lir av ketose, dvs tek ikkje til seg næring, men brukar av feittet i kroppen, og vert difor mager / cotter's illness, ketoses - cow that only burns its own fat, and for that reason gets real skinny
hæv: (norr hæfr) 1 Gild, gjev, framifrå. 2 Dugeleg, flink / great or able
håse, ei: variant av hes / kind of hay drying rack (hes)
håttalaus: (hått av norr háttr) umerksam, tankelaus, åndsfråverande, distre, likesæl / inattentive, thougtless, absentminded
I
i jaftes: i går kveld (mogeleg sognamål - treng innspel på dette ordet) / last night
ikkje beire eg veit: så langt eg veit / as far as I know
ikkje for katten: (slett) ikkje så verst (likevel) "du ekkje fø katten, du"; underdriving av veldig bra, overraskande bra / not bad (at all)! well done!
ilt: vondt / painful
inkjevetta: noksagt / really bad quality, a really stupid person, nonsignificant
innja: retning innover, oppover dalen / direction up the valley (utta: retning utover, nedover dalen / direction down the valley)
ittatte: hit att, heimatt , der borte frå - eks.: naboen, Førde, fjøsen, "Når kjem du ittatte?" / back here, home again - from over there
J
jabbe, å: å vase el. å jatte (med) (ka du jabba itte?) / play along with
jau, da va no etande: 1takk for maten 2 det var nydeleg godt / 1 tank you (after a meal) 2 it tasted great!
jamne, å (utt.: jabne): flate ut eit lass med gras i siloen / to level a heap of grass in a silo
John Deer: Norges mest selde traktormerke. Amerikanskprodusert. Grøn og gul. Den sentrale øvinga om kva traktor som er best, traktordebatt, krev meir retoriske evner enn fakta / The most sold tractorbrand in Norway. It's green and yellow. The discussion about which tractor is the better brand, takes more skill in rethoric than bringing facts to the table
jymr, ei: sipp som ventar sitt første lam / sheep awaiting her first lamb
jønnjj: jern / iron
K
ka-da-du?: kva skjer? hælebosthelsing / what's happening? what's up?
kanalje: type, skøyar (også om framand mann: ka ditta va fø enn kanalje?" / bloke (also about strangers)
kjellarstrupe, ein: ein liten hokk (rom, smal opning) framfor kjellardøra, mellom dei tjukke murane på gamle hus / a little space between the thick walls in front of the basement door in old houses
klakk, ein: ein bæsj, kabel, også negativ kar. av pers. / stool (also neg. char. of person)
klakke, ein: ein noksagt, ein rygglaus dust / not the smartest around, "he is a you-know-what"
kleve, ein: kjøken eller kammers i sperrestove / kitchen or chamber in a raftered log house
klevelemm: loft på kleven / loft above the kleve
knagje: knapt, smått, tungt / scarcely, poor times
knesabot, ei: knehasa / the back side of the knee
knorr: heimebrygg av vatn, gjær og sukker, laga i ei kanne i skogen, full av daude fluger på toppen, er lunka og smakar gru, men virkar på balansen / the alcohole you make by sugar, water and yeast. Is supposed to be gray, full og dead flies and taste like weah...hiah. Well, it'll make you drunk.
kob-bevare-me: (utt.: k´obb-evare-me) Gud bevare meg, bruk som "pila de'", "pika tre" / God bless me, oh my God
kokk: bæsj, møk (da e på tie å spreie kokk) / stool, manure
kokke: bæsse / to take a dump
korle (seg heim atte): å komme seg (heim att) / to get (home), get going
krekse: deformert tre etter lauving, jfr. Astrups Seljekall / deformed tre
kvast: framand lekam (skarp) i magen på eit dyr / animal with extraneous matter in the belly
kvelm: strengen på ei hes / the metal string in the hay-drying rack on the fields
kvirve, å: å tørke gras på bakken, vende gras for å tørke det / to dry grass on the ground, by turning it with a rake
krå, ei: krok / the corner of a room
kråne til: friskne til / recover after illness
kuse: mose / moss [n.: våt fille til å fukte mineborret med, evt. ein mosedott]
kvetel: ullteppe / blanket of wool
kvirv, ein: slått gras som ligg på bakken for å tørke, blir vendt - kvirva (kverva) - med rake / cut grass that is left to dry on the ground and turned (kvirva) with a rake
kvige: ei kyr frå kjønnsmoden alder til ho er ferdig å mjølke etter første kalv / a cow from her sexual maturity till she is done with her first calf, heifer
L
land: flytande møk med ei lukt av vår / fluid-like manure
laukjerv, eit: (norr kerf) bunt med bjørkeris / bundle of birchleaves for fodder
lemm, ein: loft / loft
litevetta: lite grann / a little bit
lonje: langhåra / long hair
lotteløye: gjere til latter / make fun of
lyselse: stearinlys / candle
løgge: lauve / remove leaves to make fodder
løye: rart, morsomt / strange, funny
låndi: landa - "neri dissa låndi" landa utanfor, som regel sør i Europa eller Afrika / countries, usually the outside world south of here
M
manus: diverre eit utgått mjelkemaskinmerke / unfortunately an outdated milk-machine brand
maule, å: ete berre det gode av ein matkombinasjon, "maule ut av kjøleskapet" / to eat only the cheese, not the belonging bread, to eat only meat, not the belonging potatoes
mêhe, eit: eit null, ein dott - veik og usjølvstendig person, medhengar / weak, spineless dependent person,
mekedan: onsdag / wednesday
menjane: morgonane / mornings, I get up early inn "menjane"
mjeke: overdreven masing etter at slaget er tapt / to nag over and over again, in a defensive style
mjelkeorgan: fire sugekoppar til å feste på juret. Så kjem det mjølk ut / milking clusters - four little vacuum pumps that sucks milk out of the udder
monke: klippe hår / to get a haircut
myssminnene (å få m.): besvime / pass out
mætare: (norr; mætr) da ekkje m.: han/ho er ikkje dugande-betre-likare (dømande om noko som ikkje er akta, vørda). Uttrykket ber preg av sterk Jante-lov / a bad, poor or lame act/work. Often from a cencorious persons point of view, based on the Jante law.
mødde: trist / sad
møle: vanskeleg / dreary, difficult
mådde: gnåle, tyte / to nag over and over again, when you schould have known to quit
måle, ein: ein bit / a piece (of something) N
namnti: noko lunde nok, noko, litt / more or less enough
narr, eit: skjellsord - "ditt jævla narr", ei kyr som ikkje står i ro, dårleg oppførsel / someone who doesen't do what they are told
nevle, å: fingre med / touch something you're not supposed to
nissetøys: tull og tøys (viksdølsk vidareutvikla i Stavanger) / nonsense, baloney
norre, å: nynne / to hum
nose, å: nyfiken snusing, "ka du nosa itte?" / nose around, snoop
nov: utvendig hjørne på eit hus, "gå attom nova" / a corner of a house
O
odde: gå rundt seg sjølv og ikkje komme i gang med noko, gjere noko heilt feil/puslete, "fannjivalten fêr å odda" / not getting something done (right)
ofseleg: (utt.: oppsele') voldsomt / very, about the weather: "ofseleg" bad
okleskodde: barfot / bare-footed
òlmåse, ein: (av norr olmusa; almisse) ein hjelpelaus stakkar, person som lever av olmoser, tiggar; brukt som generelt skjellsord / pitiable person
omsomst: stryke med / pass out
onyggja: meir en nok, rikeleg / more than enough
ops: takskjegg / the edge at the bottom of the roof
orepinne: låsepinne / a lockingstick
otidige: ekkel / disgusting, nasty
P
pika tre: fyttikatta / wow!
pila de': fyttikatta, el.: "no får da pila de' ve nokk" / wow!
pilke seg (heimatte): skunde seg (heim) / to hurry (home)
piselest: liten, veik person; ein feiging / small and feeble; cowardice
pirre: erte, terge, irritere / tease
pitle: sjå "pilke" / see "pilke"
pjótige: flittig / hard-working
pjåte: stappe, putte / stuff, cram
pripe: bæsje / poop, take a dump
på ein snurr: litt rusa / a little bit drunk R
'ra: det, "ta'ra itt her" (ta det bort hit), "'ra 'e:nkje so gale" (det er no ikkje så gale) / it
rake dar: rakinga går alt for seint og det er best å skunde seg, og det faderleg fort! / the hay-raking is too slow, so you better speed up, now!
raspekake: raspeballar, klubb, kumle / grey balls of potato and flour, usually eaten together with sausages, meat, kohlrabi and broth.
ramsalt: knasande salt / realy, really salty. The right way to prepare "ribbe"
reke: vere mykje vekke frå heimen - reise, "reke for mykje på møte" / drift
rete, å: provosere / to provoke
ribbe: pinnekjøt / the traditional christmasdinner. Ribs from the sheep, so salty that it maks chrounchy sounds when you eat it.
rite: skrive / to write
ryse: (utt.: royse) veldig / very (ryse bra: very good)
røse: stor / big
råk (rås), ei: RV 13 / RV 13
råne té: (norr hrár) friskne til / recuperate, recover
råtten: kjeften, "tork tå de rondt råtten" / mouth (vulgar)
S
sér: skilje (frå) "skru i sér" - skru i frå kvarandre / (a)part, separate
seljesippa: gåsungar (sipp = sau) / sallow flower
sengjamat: barselsending; tidl. - vitje ei nybakt mor med mat - som rømmegraut på ambar; no - noko seinare vitjing med til dømes barneklede / bringing food to a woman in confinement
silotalje: elektrisk vinsj for å løfte opp fôr til kyrne / what you will need to pull the grass out of the silo, so the cows don't starve. Is also useful for lifting up barrels of knorr in the summer.
sipe: (utt.: siipe) sippe, grine "ka du sipe itte?" om nokon som grin for ingenting / wine, cry
skoddehauk, ein: tåkefyrste (person som uttrykkjer seg uklart for å imponere eller villeie) / a person who talks in vague terms to impress or mislead
skoffe, ei: traktorreiskap som liknar ei stor snøskuffe - til universalbruk / a big scoop for the tractor
skrau: skum / foam
skre, ei: sko ”kar e skrenjå mine?” / shoe
skøytelaus: uten skruplar / crazy, wild, courageous
slarre, ein: ein gjerandslaus person som sleng rundt og snokar / one of those that are just hanging out, conspiring
slaur, ein: lat, slusket, vørdlaus fyr. Av å slaure - smh norr slothra: somle, dra seg, fuske, s- frå seg arbeidet / a lazy cheater in everyday life
slòn, ein: travelarkj, snik / a lurker
slå lens: late vatnet, "du får gå attom nåva og slå lens") / urinate
snedden: 1hendig, lageleg 2rask, snar, snøgg
snimme: smart, praktisk, enkelt, hendig, snedden "ein snimmen måte å gjere det på" / smart, a practical solution
snårevåtte: smågut (skjellsord) / actually it is a snotty glove, bu it means that a person is a stupid pain in the ass, an idiot
snåte, da va: det var fortredeleg / that was annoying
soko'rso: uansett "han vert no i ei ekse soko'rso" / no matter what
spak: tam, om ein kjeler mykje med ville kattungar, vert dei spake. Om då ikkje kattemora flyttar dei til ein ny, hemmeleg stad / tame, often about previously wild kittens that are "socialized"
spikk, eit: 1 skøyarstrek, 2 underleg, uforståeleg - "da e et spikk koleis ditta gjekk føre seg" 3 forferdeleg "da va et øye spikk at ditta skolle skje me´dei / 1a trick 2 incomprehensible, inexplicable; strange, odd 3 terrible
spotte i takje: (spytte i taket) gjere noko bortkasta - "eg konnje like godt spotta i takje, so å måke sny i snøstorm" / spit in the roof - do something in vain, it was a wasted thing to do.
spykjekjøt: spekekjøt / salted meat from the leg of the lamb. It's supposed to be really salty
spøkje: veldig, utruleg / very, ekstra (this is spøkje godt: this is very good, unbelivably good)
spøte, å: strikke, stoppe / knit
spøt: vêren sitt kjønnsorgan (Nynorsk ordbok: liten, kvass nagle, pinne)"pass på spøta når du klyppe vêren!" / the ram's sexual organ; stick
stekkje, ein: binge / where calves stay
strete, å: (norr strita) gjere motstand, trassig kverulering, halde ut - nokon som aldri gjer seg, uansett / resist, obstinate querulating - someone who never gives away/up
strompen: tettpakka, stappa, "ein vert strompen i majen når enn ha vå i selskap med øye mykje god mat" / stuffed, crammed full
stronten: stiv, stram, ofte om fulle/oppblåste vember; "majen vert stronten når den er strompen" / tight, stiff
sval, ei: eit kaldt rom der trappa kjem opp frå gongen i eit tømmerhus (del av huset som ikkje er tømra eller oppvarma) / a cold room where the staircase comes up from the hall in a log house (part of the building without heating or insulation)
svans, ein: traktorreiskap (ein gaffel med mange tindar, festa bak) til å samle slått gras med / grass collector behind a tractor
svanse, å: samle gras med ein svans / collect grass with a svans
svossen: veldig bra, flink, dugande, smart person, bra eller ordentleg ting eller: svossa dame: bra dame / very good, able, clever person. a good or worthy thing, or: svossa dame: hot babe
sykje, ei ~ da va sykja da: 1 når nokon kjem med ei orsaking som ikkje vert trudd, er dette eit sarkastisk svar, som ja, akkurat, ja 2 det skulle berre mangle / yeah, right
T
tame ("ekkje tame"): nokon med driv og futt og innsatsvilje og uthald som er uredd - "du ekkje tame so prøve å klatre opp Bellstolen", " - so prøve å dyrke dinnja myra",
" - so slår heile Blomhola på to timar" / a (fearless) person of great stamina and will
tatle, å: pludre, skvaldre / to jabber, babble, chatter
tatlebrok, ei: nokon som er fæle til å prate mykje, som regel om uvesentlege ting, til irritasjon for omgjevnadane. Brukt som eit hersketeknisk grep for å uvesentleggjere kva nokon seier / someone who jabbers a lot, most irritating.
tel: botn, golv; hard, steinete grunn / floor, hard ground
torte: burde, kunne, finne råd for; eg torte vel sette i gong, sjølv om da e ofsele heise / ought to; should
teve, å: puste og pese så ein slevar (td. Bjørn Dælie på målstreken eller kåt okse) / to pant, puff
til snåttings: långt fannjivalten "han kasta det til snåttings" - kaste så langt vekk at det forsvinn / bloddy far away
tinkle på, å: fryse til - ei tynn ishinne på vatnet / freeze
tirr, tirr!: lokkerop for lam / lamb-call
tjomsle: kamaratsleg / nice, friendly
topse, ei: bandasje / bandage
tossety: tullball / nonsense
tranten: kjeften, "hald tranten på deg" / mouth (vulgar)
tranten! : hald kjeft! / shut up!
trave(larkje): snik, ugangskråke, vrang person / a lurker, a person who did something trickish to you, and you're mad at him. Or just another mockingword like "snårevåtte"
tråm, ein: gras raka saman til ei linje, får / when you put the cut grass in a line, ready for the tractor to take away
tuflete: puslete, veik / manikin, a person who doesen't know what he's doing
tutle: "ta seg ei tutle" - ta eit (lite) tak, ei (lita) økt / do a spell of work
tvåge: fille til golvvask / rag
tye: ublid, harm, ilsk / angry
tyl, ein: tosk, tåpe / fool
tøle, ei: toskete kvinne / foolish woman
tå: frå, vere eller komme frå ein stad, "ein holsing kjeme tå Holsa"; "kom framatte tå Rabben" / from (somewhere)
tåflor: halvrotna gamle sommarfjøs mellom utmark og innmark / primitive summer cow-house, that are no longer in use. Ruins flux the pastures in Viksdalen
tåsseskap: dumskap, toskeskap / foolishness
tåsse, ein: dumming, tosk / fool
U
uvant: enkelt / easy
utta: utover, ned dalen / outwards, down the valley
V
vakkja' vèl nok?: det var vel ikkje bra nok for deg, nei / so it wasn't good enougth for you
vakkje verre vòre: 1 hadde det no berre vore så gale, men det var enno verre, 2 det sto ikkje verre til enn / not worse than, even worse than
varevott, ein: vare (norr ver) - dekkje og vott - usjølvstendig, viljelaus person. Ein som vimsar rundt og skuggar for (arbeids)lyset (brukt av bestefar til Kjell Tjønneland) / someone standing in the light
