Forfatterportrett av Gunnar Staalesen

Gunnar Staalesen ble født i 1947 i Bergen. Der har han bodd i hele sitt liv, bortsett fra ett års militærtjeneste på Østlandet. Han bodde i bydelen Nordnes, som på den tiden var sterkt preget av branntomtene etter krigen. Nå bor han i en leilighet på fjellsiden av fløyen, ca fem minutter fra fisketorget.

Staalesen er utdannet ved universitetet i Bergen med engelsk som hovedfag. Han skrev hoved-oppgaven sin om forfatteren Jack Kerouac. Gunnar Staalesen har likt å skrive siden han var ti år gammel, og han debuterte med kjærlighetsromanen "Uskyldstider" da han var 22 år gammel.

Staalesen giftet seg i 1969, og fem år etter fikk han sin første sønn, Vidar, som nå er 25 år gammel. Hans andre sønn, Reidar, ble født i 1980.

I 1972 ble han ansatt som informasjonssekretær ved Den Nasjonale Scene i Bergen, og i 1987 permitterte han seg for å dramatisere Amalie Skrams "Hellemyrsfolket", som var et firebinds mesterverk.

I 1975 debuterte Staalesen som kriminalforfatter med boka "Rygg i rand, to i spann," som han fikk Rivertonprisen for. Videre skrev han flere romaner som også handlet om politibetjentene Olsen og Jensen ved Bergens politikammer. (Dumbo og Maskefjes) Gunnar Staalesen sier selv at han begynte å skrive kriminalromaner fordi han alltid hadde likt å lese krimbøker, og hans litterære filosofi går ut på å "skrive bøker han selv ville ha lest dersom de var skrevet av andre." En annen grunn til at forfatteren valgte krim som sin sjanger er at han bruker formen til å beskrive eksistensielle problemer og konflikter. Han er ikke først og fremst interessert i kriminalitet som fenomen, men kriminalromanene som en måte å fortelle på. Leseren skal finne det han/hun forventer av en kriminalroman, men temaet i bøkene hans varierer. Bøkene hans følger sjangertrekkene til punkt og prikke, og på '90 tallet er han blitt kåret til Nordens beste kriminalforfatter siden 2. verdenskrig.

I alle Staalesens bøker er at alt som skjer organisert rundt et tema, som forbrytelsen belyser og etterforskningen oppruller. Eksempel på dette kan være ekteskapskonflikter, miljøkonflikter (Bitre Blomster) etc. Staalesen skriver veldig godt og er god til å skildre både personer og steder, men noen steder går han litt langt Her er ett eksempel på dette i en skildring fra hans helt nye bok, 1950. High Noon: "Huset var stille. De eneste lydene som hørtes var den sporadiske knirkingen fra treverket; eller lydene fra været, når det stod på; vinden som strøk med ragget pels langs husveggene, hoppet opp og glefset etter takrennene, så pannesteinene på taket kunne klapre i luftdraget; eller regnet som løp barbent over taket, tegnet lange, glatte striper i vindus-rutene og forsvant med rask svinnende barnelatter ned i kummene ved enden av de lekelystne rennesteinene."

Staalesen skrev sin første bok med den berømte Varg Veum i 1977, og senere er det blitt laget 12 bøker med Veum som hovedperson. For eksempel Bitre Blomster fra 1991. Nå for tiden jobber Staalesen med en planlagt triologi om vårt århundre. Hittil har to av bøkene i triologien kommet ut: 1900. Morgenrød og 1950. High Noon. Bakgrunnen for denne planlagte triologien er å skive en historie som spenner seg over et helt århundre og som handler om historiske begiven-heter og Bergens histore. I boka 1950. High Noon fortelles det blant annet om da Varg Veum ble født.

Tilbake til hovedsiden ----Til toppen av siden---Tilbake til infosiden