Kunsten å si Nei!
Når man har en hest som er ”umulig”, ”respektløs”, eller generelt ”uoppdragen”, da får man ofte til råd at man skal si ”NEI” med streng og bestemt, høy stemme. Sette seg ordentlig i respekt.
Det er klart at, kroppsspråk og toneleie har mye å si her, for hestens forståelse. Men hvis man ser bort fra det, hvordan kan dette egentlig ha seg. Vi vet at ord er fullstendig gresk for hesten. Det er vi som må lære hesten hva alle ordene våre betyr. Men NEI , virker som om er ett ord hesten ikke trenger å lære. Det ordet skjønner den helt av seg selv…. Eller gjør den det?
Ofte ser man en person som om og om igjen brøler NEI til hesten sin, uten resultat. Høyere og høyere. ”Han vet så godt hva det betyr”…Gjør han det? Han skjønner at vi skriker, og at noe ikke er riktig.. men skjønner han hva han har gjort feil?
En slik ”negativ” kommando som nei, er ikke noe man bør bruke for mye, og det er heller ikke noe man må lære hesten sin. Men innimellom kan det være greit å ha en avbrytende kommando. Det er sikkert mange måter å gjøre det på, men man burde kunne si ”nei” i et normalt tonefall til hesten, og få respons på det. Men hesten må lære seg at ordet betyr noe.
Det er igjen mange måter å lære hesten ”nei”. Alt fra bruk av kroppspråk til regelrett stoppe hesten i det den gjør fysisk. En måte å gjøre det på, kan være å lære hesten at ”nei” betyr ”avbryt det du gjør”, ved å legge en konsekvens inn i treningen. Man sier nei til hesten, på en rolig måte, for så å avbryte den uønskede handlingen selv. Akkurat hvordan kommer an på hvilken handling det er snakk om. Men det bør være et avbrudd som kan fortelle hesten at ” nei” betyr ”stopp.” Konsekvensen kan være at man avbryter handlingen, eller noe hesten oppfatter som litt negativt.
Sannsynligvis må man gjennom flere forskjellige hendelser for å lære hesten at nei gjelder i alle situasjoner. Men har hesten først lært at ”nei” betyr ”avbryt”, så vil du mest sannsynlig ha en hest som avbryter handlingen når den får beskjed om det.
Aller helst bør negative ting hesten tilbyr ”lukes vekk” ved at man trener fram riktig og positiv oppførsel. Fokusere på det som hesten gjør bra, i stedet for det som hesten gjør dårlig. Men noen ganger trenger man å kunne avbryte det hesten har tenkt å gjøre, og noen ganger kan det være til hjelp for å framskynde prosessen.
Som foreksempel. Man har en hest som skraper noe infernalsk på stallgangen. Den skraper og skraper og blir bare verre og verre. Tilsnakk overhører den totalt, har du flaks blir den stresset , og skraper verre en noen gang. Ingenting virker. Du har sagt ”nei” sikkert tusen ganger men hesten gir fullstendig blaffen.
Hva om du på en eller annen måte klarer å avbryte handlingen og får lagt en kommando på det? Akkurat hva du gjør er egentlig ikke viktig. Det kan prøves fram på den enkelte hesten. Det kan være så enkelt som at du sier ”Nei” og flytter litt på hesten slik at skrapingen blir brutt, for så å klikke eller rose når hesten står stille…Ett eksempel fra den virkelige verden er denne:
En liten shetlandshoppe som skraper og slår vanvittig med frambeina på stallgangen. Hovedgrunnen til dette er utålmodighet, uvant med å bli stelt lenge og stå på stallgangen, vant til å skrape for å få oppmerksomhet og godteri. Den langsiktige tanken, er at ved å overse skrapingen, og at hesten etter hvert innser at det faktisk er behagelig med stell, så vil skrapingen gå vekk av seg selv. Ved å oppmuntre stilleståing uten skraping, ved å klikke for nettopp det, burde skrapingen gradvis forsvinne.
Det er jo i seg selv en fin tanke. Og det fungerer, så absolutt. Men innen den tid har skrapingen gått en så til de grader på nervene at man omtrent ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Å kunne avbryte den skrapingen, for å få litt mer fortgang i ”avvenningen”, kan være gull verdt. Men hvordan gjør man det ?
Man kan selvfølgelig flytte på hesten, gi den en oppgave hver gang den skraper. Det er en måte å gjøre det på. En annen måte er å prøve å avbryte det. På den aktuelle hesten ble det prøvd på noe som dette: Hver gang hesten begynte å skrape, ble det sagt tydelig ”nei”, og ventet noen sekunder (for å se om man fikk noen respons). Når responsen uteble, noe den jo gjorde, ble hesten prikket forsiktig, på ingen måte vondt, men sånn passe ubehagelig, på skulderen , med en finger. Tappingen foregikk helt til hesten satte beinet ned på gulvet igjen. Da opphørte den øyeblikkelig.
Neste gang hesten begynte å skrape igjen, samme prosedyre. Et helt rolig, men tydelig og bestemt ”nei”, vente, for å gi hesten sjansen til å reagere, for så å prikke litt igjen. Så fort foten ble satt ned, opphørte prikkingen øyeblikkelig, hesten fikk ros. Akkurat denne ponnien fant den prikkingen med fingeren fryktelig irriterende. Og lærte seg veldig fort at ”nei, ble etterfulgt av denne prikkingen. Så hvis hun selv satte foten ned ved ordet ”nei”, så ble det aldri noen prikking på skulderen. Og ikke nok med det! Hun fikk samtidig masse ros og en godbit! I tillegg til litt småklikking for pen stilleståing, og funn av noen gode kløområder. På få dager fikk man en liten ponni, som gikk fra å gå fullstendig amok på stallgangen, til å stå stille som en engel. Skulle hun glemme seg, og begynne å skrape, er et lite ”nei” nok, til at hun husker hva vi ville…
Nå er det på ingen måte meningen at man skal gjøre noe negativt med hesten hver gang man vil bruke ordet nei. Men noen ganger kan det være en fordel, for å få fram ett poeng. Meningen er at hesten skal lære seg at det ordet betyr noe. For den aktuelle ponnien var dette nok. Hun har allerede lært hva nei betyr, og de få gangene man har trengt å bruke det, har hun avsluttet handlingen sin. Andre trenger kanskje mer tid, og må bli vist det i flere situasjoner. Men hesten kommer til å forstå.
Det beste i heste trening er jo om vi kan holde det hele så positivt som vi kan. Ved å oppmuntre hesten til å gjøre det vi ønsker, og mer eller mindre overse det vi ikke ønsker, vil hesten etter hvert forme en oppførsel som passer overens med det vi vil ha. Men noen ganger gjør hesten ting som vi absolutt ikke kan ha der og da, kanskje ting som kan utvikle seg til å bli farlig om man ikke får avbrutt det. Da er det veldig praktisk å ha øvd inn noe som nettopp gjør det, avbryter oppførselen. Det kan spare en for mye bråk og farlig situasjoner. Men dette er en kommando som bør brukes godt gjennomtenkt, og ikke i tide og utide. For det første vil det da fort miste sin effekt, for det andre vil treningen bli negativt preget. Noe vi ikke ønsker. Tar man seg i å si “nei” halvparten av den tiden man holder på med hesten, bør man heller se litt på helheten av det man gjør, og kanskje gjøre ting litt annerledes. Da har man kanskje begynt å henge seg litt for mye opp i alt det hesten ikke gjør, i stedet for det den faktisk gjør:).
En avbrytende kommando er ikke ment å skulle brukes til å rette opp alle hestens uvaner eller dårlige oppførsel. Dette rettes opp ved å lære hesten hva som er rett. Den er kun ment å skulle brukes til enkelte små ting som man føler man må stoppe,der og da. På enkelthendelser. Må man si nei til en hest , for samme oppførsel, om og om igjen, er det oppførselen man må gjøre noe med. Det er mye bedre for alle parter at hesten lærer hva som er ønskelig, i stedet for at det hesten har lært, blir konstant avbrutt.
Tilbake til Oversiktssiden!
Home
