Hvordan lærer man??
I flere av artiklene står det at man skal dele tingene ned i så små biter som mulig. Hvorfor skal man det…og hva betyr det egentlig ??
En stor gruppe mennesker ser ut til å mene at hester på en måte skal forstå det vi ber dem om helt av seg selv. Når hesten da ikke gjør som den beskjed om er den vrang. Den er sta! Vanskelig og ha med å gjøre. Kanskje til og med dum…eller: ” Den kan det så godt men den gidder aldri!!"
Tenk deg første skoledag. Du er seks år gammel. Usikker og litt engstelig. En fremmed person som blir kalt Frøken legger en bok foran deg på pulten din. Hun peker på de tingene mamma pleier å lese på sengekanten, og sier: Les der!! Med høy streng stemme.
…du kan ikke lese der…. Du har aldri lært å lese før, og det er derfor helt umulig. For å lese, må du først lære bokstavene i alfabetet. For å lære bokstavene i alfabetet, må du lære deg hver enkelt bokstav, en for en. Deretter må de lære å sette sammen disse bokstavene til ord.Hvis ikke vil du aldri bli i stand til å lese en hel bok.
Med barna våre er dette en selvfølge. Vi tar det ikke som en selvfølge at barna skal lære å lese og skrive uten opplæring. Men nettopp det gjøres mot mange hester.
Man kan ikke ta en ung uerfaren hest, sette seg opp, og ri i skritt og trav og galopp på kommando, om hesten aldri blir vist hva disse kommandoene betyr. Hesten kan selvfølgelig gå alle gangartene fra naturens side. Men å vite at et dunk med hælene betyr fram, det sier ikke instinktet til hesten noe om.
Det aller viktigste elementet i læring, slik jeg ser det, er å ha hestens konsentrasjon. Om hesten ikke følger med på det du sier og gjør, vil den heller ikke klare å lære noe av det du prøver å lære den. Ganske logisk. Vanskelig og forstå brøkregningen på tavla om man sitter og studerer kattungene som leker sisten i skolegården.
Konsentrasjon er også noe som må læres. En ung hest har veldig kort konsentrasjonsevne, derfor er det viktig på spesielt unge hester at treningen er kort og interessant. Men jo mer hesten blir vant til å følge med og jobbe, jo lenger tid klarer den å følge med. Det er vår jobb som trener å gjøre arbeidet til hesten så interessant at hesten faktisk følger med på det vi gjør.
Før man så begynner å be hesten om det den skal lære, bør vi selv tenke igjennom hva faktisk hesten skal lære. Det er veldig vanskelig for hesten å forstå hva vi ber den om, hvis vi ikke helt selv vet hva det er. Vi må se for oss hva som skal gjøres, slik at vi kan være tydelige overfor hesten.Vi kan se for oss målet. Men for å komme til målet, må vi først finne ut av hva den oppgaven er bygget opp av. Det er her dette med å dele tingene ned i så små biter som mulig kommer inn. Akkurat hvor små deler som er nødvendig, kommer helt an på både hesten, deg , og ikke minst hvor vanskelig oppgaven er. Men hvis hesten ikke gjør som den får beskjed om, kan man gå utfra at bitene ikke er små nok. Man bør da se om man kan dele det ennå mer ned, forklare det ennå tydeligere.
Men hva menes med å bryte ned ting i småbiter?
At hesten står stille ved oppstigning er noe de fleste foretrekker. Men å stå stille kan ofte se ut til å være noe av det vanskeligste en hest skal lære seg. Hesten følger ofte med rundt og skal se på det du driver med. De fleste hester som spinner rundt i den sammenhengen har kort og godt aldri fått beskjed om å stå stille. Man setter beinet i stigbøylen , sier stå, og hesten begynner å røre på seg. Man skriker stå og hesten spinner like fullt. Det få ser ut til å tenke på, er at hesten kanskje aldri har blitt lært å stå stille ved oppsittingen, eller hva ordet ”stå” betyr.
For å lære hesten den kommandoen, eller da å stå stille når man går opp, må man begynne et helt annet sted. Akkurat HVOR man må begynne, kommer an på hesten, og hva den har lært fra før- Har man en hest som generelt står rolig kan man kanskje begynne å jobbe med oppstigningen øyeblikkelig. Viser det seg at hesten aldri står stille ved håndtering, må man dele ned i enda mindre biter, og begynne på et tidligere stadium. Man må kanskje begynne med å lære hesten å stå stille mens man holder den.
Man tenker kanskje…hvordan kan man dele det å gå opp på hesten inn i småbiter? Er det ikke bare å be hesten om å stå??? For hesten består den handlingen av mange elementer. Hesten må stå stille. Rytteren flytter seg fra hodet og til siden av hesten og driver med ting der. Rytteren klatrer kanskje opp på noe og blir brått høyere enn hun var. Kanskje bråker den tingen rytteren står på? Rytteren romsterer og løfter på ben, det blir lagt vekt i stigbøylen. Rytteren heiser seg opp, noe som gir både økt vekt, samt rytteren forandrer seg nok en gang (Kommer enda høyere og rett over) Benet kommer over baken til hesten. Benet kommer ned på motsatt side av der rytteren sto. Osv osv.
Man må altså se for seg alle tenkelige små elementer som den enkelte tingen består av. Akkurat som et barn først må lære seg den enkelte bokstaven, må hesten lære seg de enkelte små bitene. For så å sette disse sammen. Dette kan høres ut som en langvarig og unødvendig prosess, men ved å gå fram på denne måten, gjør man det enkelt for hesten å forstå hva vi mener. Og den vil derfor også lære mye fortere. Ved å hele tiden gjøre ting så enkelt og lett som mulig for hesten, blir også hesten mer motivert for å lære.
En annen ting som er viktig og tenke på – er at hver gang vi lærer hesten noe nytt, må vi senke kravene på det den har lært fra før.
La oss si at du har lært hesten å stå stille når du klatrer opp fra bakken. Du har hørt at både hestens rygg og salen har best av at du står på noe når du går opp, og bestemmer deg for å begynne med dette. Det at du plasserer hesten inntil noe og stiller deg på det, innebærer et nytt element for hesten. Det er ingen selvfølge da at hesten står like pent som den har gjort. Du kommer nå i en helt annen posisjon enn du tidligere har vært. Kanskje må du gå noen hakk tilbake og begynne med å få den til å stå stille mens du bare står der, eller er på vei opp dit.
Alt vi lærer hesten å gjøre, lønner det seg å gjøre fra begge sider. Det er en stor fordel for hesten, både i psyken og for kroppen, og også for salen, at vi bytter på hvilken side vi går opp. Men det at vi har en hest som er trent opp til å stå stille ved oppstigning, betyr ikke at vi har en hest som står stille når vi bytter side. Hestens hjernehalvdeler fungerer uavhengig av hverandre, og når noe er lært på en side, må vi begynne helt på nytt, når dette skal læres på motsatt side. Kanskje kobler hesten litt og det går i grunn greit, eller kanskje man må begynne helt på begynnelsen. Det vet man ikke før man begynner.
Innlæring av nye ting tar tid. Og ting få lov må ta den tiden det tar. Som oss mennesker – er også hestene forskjellige individer. Noen lærer fort, mens andre må ha det inn med teskjeer. Noen ting er enkle og lære, andre krever mer arbeid. Hesten gjør uansett så godt den kan, og hvis vi tar oss tid til å gjøre ting så grunnleggende og enkelt som mulig, så lærer den det meste :).
Kunsten å si Nei!
Tilbake til Oversiktssiden!
Home
