Velkommen hos familien Tholen! Jeg heter Espen Jan Tholen og jeg er liksom sjefen her i klanen. Jeg bor på Hamarøy i Nordland sammen med min pappa og mamma. Denne hjemmesiden er en hyllest til meg selv og mine hunder men det kan hende at jeg klarer å skvise in noen ord om mine foreldre, Tilly og Harry også.


A skrive på norsk er ikke bare-bare og jeg ser ikke bort fra at det blir en del stavefeil. Dette kommer vel mest på grunn av at jeg er bare et år gammel. Bonney, Irsk Ulvehunden vår, mener i tillegg at mine norskkunskaper neppe blir bedre med det første siden det bare snakkes nederlandsk hjemme hos oss, og til og med 2 forskjellige dialekter!

"Endelig full klaff!"

Jeg kom til verden i Bodø av all places, en kald januari-dag år 2000 da de fleste fortsatt var opptatt av totusenårsskiftet. Jeg vill ikke høre snakk om 2000 års baby siden mine foreldre hadde holdt på en liten stund før det blev fulltreffer. Det blev en slags hjemmefødsel, som man er vant med i Nederland der hvert tredje barn blir født i samme hus der det blev unnfanget( veldig lite natur i Nederland vet du). Siden det er alt for langt fra Hamarøy til neste sykehus fikk foreldre mine låne en leilighet i Bodø fra en kjempe snill dame med navn Sigrun Andersen. Dette var altså alle tiders! Det var bare et steinkast fra NSS og det er like greit hvis du blir sittende fast med hauet i døråpninga! Vi hadde det kjempe trivelig i Bodø og jeg sov til og med første natt hos pappa'n min. Jordmødrene Petra Næss og Elisabeth Fjukstad var også veldig flinke og jeg kunne ikke ha fått en bedre start.

Meningen med denne hjemmesiden er å spre masse positivt om meg selv, hundene våre og Hamarøy. Det er godt å være her med masse fin natur og god plass. Det er ikke rart at han Derrick har byggd seg hytte her. Folk som av en eller annen grunn ønsker å komme i kontakt med foreldre mine kan bruke e-post adressen som du finner på neste siden.
Her kommer et bilde fra meg og et par Klan-medlemmer.

Den satt! Hundene og jeg hadde avtalt å snu hodet bort da bildet skulle taes. Mora mi fikk det tydelig ikke helt med seg trur jeg.

Mine foreldre er sykepleiere som flyttet fra Nederland til Norge i 1996. De var på leit etter et land med mye natur og god plass for å gå tur med hundene sine. Nederland er et flott land med flotte mennesker men det er mange av dem. Nesten 16 million og for en utenforstående kan landet ligne en svær maurtue med diker rundt. Her i Norge er det rikelig med plass, kanskje 14 mennesker per kvadrat kilometer mot en 400 per kvadratkilometer i Nederland.  

Det beste vi vet er å gå tur i skog og mark med våre hunder og det uansett vær, men jeg må inrømme at det også blir mye kaffedrikking underveis. Irske Ulvehunder står også sentralt i mine foreldres hverdag og det skulle ikke forbause meg hvis denne galskapen fører til en Irsk Ulvehund Kennel om et par 3 år.

Anyway, Du skal komme til å se mange fine bilder på denne hjemmesiden men du må være forberedt på en høy 'hundefactor'. Men fortvil ikke, blandt lenkene finner du noen perler som er verdt å undersøke.  

Okay, på med sikkerhetsbeltene! Here we Go!

Til venstre ser du Flipje, en Friesche Stabij Houn på 10 år som for ikke så lenge siden fikk 6 flotte valper sammen med Raja, Border Collie'n fra Helland Hestecenter. Til høyre ser du Bonney, hun er en liten Irsk Ulvehundvalp som kom til oss i januar 2001. Ho er i fra Trondheim, fra Kennel Charanga.

Ho er vår andre Ulvehund siden 1992. Den første var en sværing med navnet 'Nils' Han fikk en dødelig hjertesykdom da han bare var 6,5 år gammel.Hans offisielle navn var Paddy Paddington of Kelly's Heroes. Her ser du ham sammen med en av våre Frysiske Staby Houn 'Tommy' og pappa'n min.

Tommy, Pappa og Nils.

Han Tommy ja, en gammal tufs på 16 år! Han er virkelig helt senil nu men føttene bærer og matlysten er på topp og hvis han ikke snart blir påkjørt av en buss eller en elg så blir vi vel aldri kvitt ham. Han trur at han fortsatt er sjef i huset men han er jo helt døv og får ikke helften med seg av det som skjer. Frysisk Stabij Houn er en nederlandsk rase, eller man burde si fra Friesland i Nederland, unskyld. Det er bare noen få Stabij Houn i Norge men jeg vet at det er folk i Sverige som driver med planlegging av Frysisk Stabij Houn Kennel. De har mange egenskaper som man også ser hos Border Collie, bare at Stabij Houn er roligere og er mye bedre svømmere en Border'n. Jeg skal prøve å finne en lenke til en flott Stabij Houn side. I og for seg kan jeg anbefale Stabij Houn på det varmeste til dem som trenger en Gårds/Jakthund. Den apporterer byttet også når det har landet i sjøen eller et vatn, er sterk og arbeidsvillig og tar selvstendig knekken på skadedyr, mus, rotter, mulvarp, hare og kanin.

Tommy(til venstre) en 16 år gammel tufs.

Nordlyset eller Aurora Borealis er foreldre mine også ganske opptatt av. Fremdeles oppstår det lite panikk når nordlyset viser seg på himmelen og så springer dem ut på altanen i pysjen sin og gaper.
Pappa og Mamma har bestandig lyst til å gå på tur, sommer og vinterstid og det hjelper fint lite når jeg prøver å få dem til å tenke på noe annet. Nei, det er bare å hiv' seg på! I bæresele eller i bæremeis som en papoose hos indianene, på åkebrett eller hjemmesnekkret(betyr :ustabil og livsfarlig)pulk. Heldigvis har vi Voksipose og den har berget meg mang en gang. Men det kunn' ha vorre verre sa han Sverre og i pulken har jeg jo fin utsikt over de andre pelskledde klanmedlemmene som har det adskillig vanskeligere når snøen er dyp og løypa tung. Og da er jeg vel kanskje den eneste som ikke har blodsmak eller skumm i kjeften på sånne turer.

Den livsfarlige pulken til venstre, til høyre et bilde fra Helland der vi bor.Hestene er fra Helland Hestecenter.

Nedover bakken på ski er livsfarlig for nederlendere og ikke sjeldent skjer det sånne ting som du ser her.

---