Å Velge en valp, eller å bli valgt av valpen...
Har du kommet deg igjennom første fasen, det å bestemme seg før at Irsk Ulvehunden er rasen for deg, starter neste fasen: å bestemme seg for enten valp eller et voksent eksemplar(via omplassering) I det sist nevnte tilfelle slipper du den krevende, vanskelige og til tider usikkre perioden der valpen går igjennom den største vekstfasen og er utsatt for forskjellige påkjenninger. Det er nemlig mye som du kan gjøre feil i denne fasen men heldigvis vil du få nødvendig veiledning av oppdretteren. Men å geleide en Ulvehund valp trygt gjennom det første året må man rett og slett har opplevd for å forstå hvor "tricky" det egentlig kan være. Men det betyr ikke at det blir enkelere neste gang...Mer om dette senere.
Omplasseringshunden
Du som er ut etter en voksen hund kan ta kontakt med klubbens valpefromidler som også koordinerer omplasseringshunder. Vær også her forberedt på at du må svare på mange spørsmål enten fra formidleren sin side eller eieren som må kvitte seg med hunden sin. Det er i prinsipp ikke tillat å bruke en omplasseringshund i avl.
Omplasseringshunden kommer med 'bagasje', vaner og uvaner og er ikke sjeldent deprimert og litt forvirret når de kommer til deg. Ulvehunden er trofast og har en sterk emosjonell tilknytning til familjen sin og opplever det som traumatisk å bli skilt fra den. Men har du masse kjærlighet, tid og omsorg å tilby kan du forvente deg en belønning i form av en hengiven og trofast ny venn. Men gir hverandre tid og ikke forvent mirakler etter et par dager.
Det er egentlig relativ sjeldent at folk kvitter seg med en irsk ulvehund, jeg hadde for eksempel heller solgt både bilen, hytta og svigermora før jeg kvittet meg med vår. Men i visse tilfeller har folk ikke noe annen mulighet enn å gjøre det allervanskeligste. Da er som regel snakk om skilssmisse eller samlivsbrudd, alvorlig sykdom eller dødsfall.
Folk som har kommet opp i en situasjon der det ikke lengre er mulig å beholde Ulvehunden sin må ta kontakt med oppdretteren. Dette kan være et vanskelig og bittert steg å ta, og heller går man kanskje ut selv for å finne et nytt hjem til ulvehunden sin. Men sett stoltheten og smertene til side og ta først kontakt med oppdretteren. Uansett om man har hatt et godt sammarbeid, eller om man kanskje ikke en gang lenger er på talefot. Det er Ulvehunden som det kan gå utover hvis man ikke gjør det!
Oppdretterfolket kan være sær og sta i visse tilfeller men de allerfleste stiller opp når en av hunden sin trenger hjelp, en del oppdrettere har det til og med med i kjøpekontrakten at du tar kontakt med dem når uhellet er ute. Blir du tilbudt en Irsk Ulvehund via en privatperson, spør da gjerne om oppdretteren er informert.
Det er uansett veldig viktig å spørre deg selv om du har tid og energi nok til å ta deg av en omplasseringshund siden man må prøve å unngå på det sterkeste at det blir flere omplassering for denne hunden...
Gutt eller jente?
Dette er et viktig spørsmål som innebærer flere konsekvenser enn man skulle tro. Begge kjønn vekser opp til en diger hund uansett men det er forskjell mellom dem. Generaliserende for alle hunderaser kan man si at hanhunden er kraftigere og mer imposant, høger og tyngre, (hos Ulvehunden opp til 20 kilo). De spiser mer, drikker (og ergo) søler mer og trenger større plass i soffa'n. De kan også være mer dominant og mindre hengiven og tolerant mot andre hanhunder.
Det må imidlertid sies at disse forskjellene mellom kjønn er mindre påfallende hos Ulvehunden enn hos andre hunderaser. Og når du er vant med for eksempel Skjæferens gemytt blir du sikkert veldig positiv overrasket over Ulvehundens natur.
Han-Ulvehunden kommer oftest godt overens med andre hunder, er mindre dominant og mer hengiven og har ønske om å gjøre andre til lags. Når det er bråk viker Ulvehunden ikke sjeldent unna i stedet for å slåss.
Men også han-Ulvehunden forblir et maskulint dyr med sine instinkter for å konkurere om leder-stillingen, markere territorium og springe etter sexy tisper. Derfor er det så viktig med å bruke mye tid og energi på valpestadiet for å stimulere,forsterke al ønskelig oppførsel og eliminerere, redusere al uønskelig. Husk at dette er lettere på valpestadiet enn når hanhunden er voksen,75 kilo tung og 225 centimeter høy når han reiser seg opp på på bakbeina si.
Hanhunden hos denne rasen tar også mye lengre tid å bli fysisk og mental 'voksen'(noen blir aldri det)enn tispa. 24 til 36 månader for en hanne, 18 til 24 månader for tispen.
Tispa tilskrives andre egenskaper en hannhunden også utenom de kjente forskjeller. De modnes tidigere og sies å være enda mer hengiven til menneskene og tolerant mot andre hunder. Noen mener også at tisper er mer flinke til å på en subtil måte få tingene til å gå etter deres ønske. For tispa god støtte og oppfølging fra alle familiemedlemmene klarer de seg veldig bra allerede tidlig i livet. Viktig forskjell er selvfølgelig fenomenet løpetid som gjør at mange ikke velger tispe. De fleste Ulvehunder begynner å løpe for første gang når de er et år gammel, men det fins unntak. (6 månader eller 2 år). Løpetiden varer sirka 20 dager og i denne perioden unngår man kontakt med hanhunder. Tispa kan ha 1 - 2 løpetider per år. Man får kjøpt 'hunde-bind' så at det ikke blir mye søl men ofte er tispa flink til å rydde etter seg. Husk at det ikke er nok met et gjerde mellom Romeo og Julia, når hormonene tar over blir hunden oppfinsam og jeg har selv sett at en av våre Friese Stabij Hounds klattre opp i et tre ved siden av et 1.80 meter høy gjerde for å komme over den.
Utstillings hund eller familiemedlem?
Alle Irsk Ulvehunder burde først og fremst være familiemedlem men en del hundeeiere kan tenke seg å tilføye en ekstra dimensjon og litt spenning og moro ved å stille ut hunden sin. Men det må sies at ikke alle hundene syns det er like artig med utstilling.
Dette spørsmålet er en av de første du blir konfrontert med når du kontakter en oppdretter. Svaret vil delvis bestemme vilken valp ut av kullet du til slutt kan få med deg hjem. Som oftest er utstillingsegenskapene i et kull fordelt fra 'stort potensjal' til 'ikke så stort potensjal'. Siden det er vanskelig nok å stadig vekk forbedre sine linjer vil oppdretteren selv sørge for at valpen som er mest etter Rase-standard ender opp hos eiere som kunne tenke seg å stille ut hunden sin. Men velger du ikke å stille ut trenger du ikke å være bekymret, du ender som regel alikevel opp med en Ulvehund som holder god nok standard og et vesen som er spesielt og unikt fra top til tå og Irish Wolfhound through and through!
Fortsettelse følger...
